Eiendomsrett til katt

En tvist om eiendomsrett til katt ble nylig brakt inn for Heggen og Frøland tingrett. Advokatfullmektig Anton Forssten var prosessfullmektig for saksøkte, og fikk medhold.

Saksøker og hennes samboer ferierte i Thailand i 2016. Da saksøker kom tilbake fra ferien, ble katten satt i karantene. Katten skulle være i karantene i 120 dager, men saksøker betalte aldri for oppholdet, og fikk derfor ikke ta med seg katten når katten ble frigitt. Den ble derfor værende på karantenestasjonen, og for å unngå avlivning ble den etterhvert overført til et omplasseringshjem.

Saksøkte kjøpte katten fra omplasseringshjemmet, i april 2017. I juni 2017 henvendte saksøker seg til karantenestasjonen og krevde katten utlevert. Da hadde altså katten vært omplassert i omtrent to måneder. Saken ble behandlet i Østfold forliksråd, hvor saksøkte fikk medhold.

Saksøker brakte så saken inn for Heggen og Frøland tingrett , med påstand om å fortsatt være eier av katten, og at den derfor skulle utleveres til henne.

GODTROERVERV
Dyr er rettslig sett å anse som løsøre. Godtroervervloven (ekstl.) kom derfor til anvendelse. Det rettslige grunnlaget for tvistespørsmålet var dens § 1:

§ 1.1. Blir en løsøreting solgt av den som sitter med tingen og får mottakeren den overlevert til seg i god tro, hindrer det ikke rettsvinning etter avtalen at avhenderen mangler rett til å rå over tingen. Det samme gjelder ved annen avhending mot vederlag, hva enten det er til eie, bruk eller pant.
2. Mottakeren er i god tro når han ikke forstår at avhenderen mangler rett og heller ikke burde ha forstått det om han hadde vært så aktsom som det må kunne kreves etter forholdene ved avhendingen, tingens art og omstendighetene ellers.

Spørsmålet retten måtte ta stilling til var om saksøkte var i god tro da hun kjøpte katten med hensyn til omplasseringshjemmets rett til å selge katten til henne. Det stilles krav om aktsom god tro, jf. § 1 nr. 2.

RETTENS DOM
Tingretten la til grunn at saksøkte hadde foretatt tilstrekkelig undersøkelser av kattens forhistorie og tidligere eierforhold ved at hun spurte omplasseringshjemmet om kattens bakgrunn før hun kjøpte den. Retten vektla også at det ikke var andre omstendigheter som tilsa at omplasseringshjemmet ikke kunne råde over katten, samt formålet med slike omplasseringshjem – å omplassere dyr som trenger hjelp.

Retten konkluderte derfor med at saksøkte var i god tro. Saksøkte hadde dermed eiendomsretten til katten.