Internasjonal privatrett

Globaliseringen har ført til at en stadig høyere andel av de spørsmålene som advokater jobber med, har tilknytning til flere land samtidig. Hvilke regler gjelder da?

Globaliseringen har ført til at en stadig høyere andel av de spørsmålene som advokater jobber med, har tilknytning til flere land samtidig. Hvilke regler gjelder da?

Når et saksforhold har tilknyktning til flere land, dukker det opp to spørsmål.  Det ene er hvilket lands domstol som kan / skal avgjøre saken. Det andre er hvilket lands rettssystem som skal gjelde. De reglene som styrer dette, kalles internasjonal privatrett eller rettsvalgsregler.

Hvert enkelt land har sine egne regler om dette. Domstolene benytter alltid sitt eget lands rettsvalgsregler. Derfor må man starte med å velge en domstol som etter sitt eget lands rettsvalgsregler har jurisdiksjon (domsmyndighet) over saken. Deretter vil denne domstolen ta stilling til hvilke andre regler som skal gjelde: Nasjonale eller utenlandske. Sagt med internasjonal privatrettslig terminologi: lex fori utpeker lex causae.

Det prinsippet som Norge og de fleste andre land legger til grunn, er at man skal bruke rettsreglene i det landet som har nærmest tilknytning til saken. Dette gjelder både lovregler og forskrifter og det man kaller ulovfestede regler.

Tradisjonelt har norsk rettspraksis benyttet den individualiserende metode for å tilnærme seg spørsmål innenfor internasjonal privatrett. Fremgangsmåten er basert på den såkalte Irma Mignon- formelen, grunnlagt i RT. 1923 II s. 58. To norske skip, Irma og Mignon, kolliderte i engelsk farvann. Høyesterett kvalifiserte her  saksforholdet som erstatningsrettslig. Hovedregelen i erstatningsforhold er skadestedets rett, noe som utpekte engelsk rett. Høyesterett valgte imidlertid å gjøre unntak fra dette, og foretok i stedenfor en helhetsvurdering. Partene var norske, og norsk rett ble derfor utpekt. Siden har helhetsvurderinger vært et utgangspunkt i norsk rett ved avgjørelsen av spørsmålet med internasjonal karakter.

Denne fremgangsmåten er lite forutsigbar, og vil bidra til det man kaller forum shopping: At begge parter bruker ressurser på å finne ut hvilket lands rett som er best for dem, og så prøver å få saken inn der. Deretter må partene reise sak for å se om domstolene gir dem medhold. Et slikt system kan gi en stor fordel til den som er raskest til å ta saken inn for retten, og føre til høye kostnader i saker som kanskje egentlig hadde egnet seg best til å løses gjennom forhandlinger.

Irma Mignon- formelen er i dag fraveket i rettspraksis. Siden dommen om Bokhandleren i Kabul, RT 2009 s. 1537 og Krigsforbrryterdommen, RT. 2011 s. 531, har rettspraksis fulgt en fremgangsmåte lik EUs internasjonalprivatrettslige metode, og baserer seg på fastere tilknytningskriterier. Høyesterett uttalte, riktignok i et obiter dictum (en uttalelse som ikke er del av den konkrete begrunnelsen for en avgjørelse), at den individualiserende metode bare er et utgangspunkt, og at det må fravikes der det finnes fastere regler i form av lov eller sedvane. Også regler innenfor EU skal vektlegges tungt for å skape harmoni og forutsigbarhet. Hensyn til intern konsistens tilsier det samme. Hensynene til harmoni og forutsigbarhet står sterkt i internasjonal privatrett.

Også litteraturen har gitt føringer for at europeisk internasjonal privatrett er av stor betydning, og derfor må vektlegges tungt i Norge. Justisdepartementet har samtidig i en årrekke uttalt det samme, at EUs konvensjoner og forordninger må vektlegges.

Etter den Europeiske fremgangsmåten skal saksforholdet først kvalifiseres. Saksforholdet må subsumeres under det aktuelle rettsområdet, for eksempel barnerett. Kvalifikasjon er en forutsetning for å finne rett verneting og lovvalgsregler. Verneting skal siden utpekes. Domstollandets egne lovvalgsregler legges alltid til grunn. Lovvalgsreglene utpeker bakgrunnsretten. Bakgrunnsretten behøver ikke være norsk rett, slik at en norsk domstol kan bli tvungen å benytte et annet lands rett.

Lovvalgsreglene har kollisjonsrettslig virkning (ekte lovvalg), i motsetning til materiellrettslig lovvalg (uekte lovvalg). Reglene fortrenger alle andre lenders regler, også domstolens egne. Selv preseptoriske (tvingende) regler skal holdes utenfor. Dette kan reise spørsmål om det finnes regler som er av så stor betydning at de likevel må benyttes. Ordre public og internasjonalt preseptoriske regler kan, etter lex causae er utpekt, gripe inn. Dette er det imidlertid en svært snever adgang til, og reglene tolkes restriktivt. Ordre Public kan begrense bakgrunnsretten for å forhindre resultater som strider mot vår rettsfølelse. Internasjonalt preseptoriske regler må anvendes uansett bakgrunnsrett, fordi de er av åpenbart fundamental betydning.

Problemstillinger knyttet til den internasjonale privatretten er svært komplisert, og involverte er ofte i behov av profesjonell rådgivning. Våre dyktige og erfarne advokater hjelper deg gjerne. Kontakt oss på e-mail ew@graalum.no eller telefon +47 21 39 60 70.