SAKSBEHANDLINGEN AV FORELDRETVISTER

Domstolloven og tvisteloven skal i utgangspunktet gjelde for saksbehandlingen av sakene etter kapittel 7 i barneloven, med mindre noe annet følger av barneloven, jf. barneloven § 59 2. ledd. Dersom barneloven ikke regulerer et forhold vil spørsmålet løses av den alminnelige prosesslovgivningen. Det kan også tenkes tilfeller hvor prosessbestemmelser i andre særlover kommer til anvendelse. De særlige reglene om prosessen i barneloven reiser i blant problemstillinger i forhold til bestemmelsene i den alminnelige prosessen. (Dalseide (2004) s. 179)

Kapittel 7 i barneloven inneholder regler om saksbehandlingen i spørsmålene om foreldreansvar, fast bosted, og samvær ? foreldretvistene. Bestemmelsene gjelder i utgangspunktet bare der spørsmålet er hvem som skal ha foreldreansvar, ha barnet boende hos seg og samvær. Endringssakene omfattes av reglene i kapitlet når spørsmålene igjen er hvem. Spørsmål som gjelder innhold og utøvelse av foreldreansvar avgjøres etter andre regler. Dette gjenspeiler seg i bestemmelsene i kapitlet. Når det gjelder samvær er det likevel mulig å fastsette omfang, utforming og vilkår etter kapittel 7. (Lorange Backer (2008) s. 428-429)

Kapittel 7 er delt opp i fire avsnitt. Første avsnitt inneholder §§ 48-50. Her finner man prinsippet om barnets beste, samt regler som gjelder særskilt for advokaten og visse andre aktører i for- eldretvistene. Avsnitt to, §§ 51-54, regulerer mekling i tvistene og har en bestemmelse om tvangskraft for egne inngåtte avtaler. Tredje avsnitt, §§ 56-64, har bestemmelser om saksbe- handlingen for domstolene. Det siste avsnittet har en bestemmelse som gjelder tvangsfullbyrdelse.