Kort om foreldreansvar

Begrepet «foreldreansvar» avløste det tidligere begrepet om «foreldremyndighet» da den nye barneloven ble vedtatt i 1981. Begrepet skulle fremheve fokuset på barnets rettigheter og for- eldrenes plikter, snarere enn deres myndighet ovenfor barnet. Det ble rettet kritikk mot at be- grepet kunne tilsløre de reelle maktforholdene i familien, men det ble konkludert med at det er viktigere å styrke barnas rettsstilling.

Bestemmelsene om innholdet av og hvem som skal ha foreldreansvar er plassert i lovens kapit- tel 5. Bestemmelsene gjelder felles barn. I dette inngår også adoptivbarn. Særkullsbarn som ikke er adoptert inngår som hovedregel ikke. (Lorange Backer (2008) s. 233-318)

Utgangspunktet er felles foreldreansvar der foreldrene er gift eller samboende, jf. §§ 34-1 og 35-2 Ved brudd og fraflytting vil foreldrene fortsette å ha felles foreldreansvar. Det er adgang til å avtale en annen ordning, eventuelt reise sak, såfremt foreldrene ikke er gift, jf. barneloven §§ 34-2. og 35-3. Der foreldrene ikke bor sammen eller er gift har moren foreldreansvar alene, jf. barneloven § 35 1. ledd. Det er også her adgang til å avtale en annen ordning eller reise sak, jf. barneloven § 35 3. ledd.

Spørsmålet om deltakelse i foreldreansvar har vært oppe til høring. Det er stilt spørsmål ved om utgangspunktet heller bør være et felles foreldreansvar fra fødsel, uavhengig av samlivssituasjon. Hensynene bak forslaget er barnets beste, likestilling, hindring av samværssabotasje og lavere konflikt. (Barne- og likestillingsdepartementet (2015) 43 § 30-1)

Hovedregelen i § 30 sier noe om innholdet i foreldreansvaret. For det første har man en bestem- melsesrett.43 Man har rett til å treffe avgjørelser i personlige forhold på vegne av barnet. Barnets behov og interesser er uttrykkelig nevnt som retningslinjer for utøvelsen. Det er videre satt grenser i §§ 31-33. Om avgjørelser av økonomisk karakter gjelder vergemålsloven, jf. § 30-4. (Lov av 26. mars 2010 nr. 9)

For det annet har man en omsorgsplikt, barneloven § 30 1. ledd. Omsorgsplikten gjelder for øvrig uavhengig av for- eldreansvar, jf. barneloven § 42 2. ledd.Man plikter videre å gi barnet en forsvarlig oppdragelse og forsørge det, jf. barneloven § 30 2. ledd. Detskal sørges for at barnet får utdannelse etter evne og «givnad». Barnet skal ikke utsettes for direkte eller indirekte vold eller på annen måte bli behandlet slik at den fysiske og psykiske helsen blir utsatt for skade eller fare, jf. barneloven §§ 30-3 og 48-2.

Har man felles foreldreansvar skal man sammen utøve denne. Det gjelder visse unntak og re- servasjoner hvor foreldrene hverken er gift eller samboende, og barnet har fast bosted hos den ene part, jf. §§ 35, 37. Den av foreldrene som barnet bor hos fast kan treffe avgjørelser av vesentlige sider knyttet til barnet, jf. § 37. I bestemmelsen er det listet opp to eksempler: spørsmål om barnehageplass samt barnets bosted innad i landet.

Utgangspunktet er at foreldrene selv må løse konflikter om utøvelsen av foreldreansvaret. Det er ikke opprettet et organ for å løse disse tvistene, og domstolene kan ikke ta stilling til måten foreldrene utøver foreldreansvaret på. De har et fritt skjønn innenfor grensene som er satt. Bar- nets rett til å bli hørt, jf. § 31 og barnets beste, jf. § 48 1. ledd, er eksempler på hensyn foreldrene må forholde seg til når avgjørelser tas for barnet. (Lorange Backer (2008) s. 250-288)