Foreldretvister

1. januar 2014 bodde det 1,1 millioner barn mellom 0 og 17 år i Norge. 75,3% av disse bodde med begge foreldrene sine. Av disse var det 8.608 barn som opplevde at foreldrene skilte seg. 11.857 barn opplevde at foreldrene ble separert. I tillegg til dette kommer samboerforholdene som oppløses. (Tall fra SSB) Mange av disse foreldrene klarer å bli enige på egenhånd om barnas situasjon. Likevel vil det være enkelte som går rettens vei for å få hjelp til å avklare hva som skal skje med barna. I 2014 ble det avgjort 16.329 tvistesaker i domstolene. 2547 av disse var knyttet til barneloven (farskapssakene er holdt utenfor). 1669 av sakene resulterte i forlik. Endringssakene er ikke tallfestet. (Domstolsadministrasjonen (2015))

Regelverket vil være av stor betydning for livssituasjonen til disse barna. Ikke bare vil foreldre som inngår avtaler på egenhånd ofte følge utgangspunktene i loven. Men barna har ingen høy stemme i samfunnet og er avhengig av voksne som kan ivareta deres rettigheter. Gode løsninger og en god prosess er viktig for barna.

I 2013 fremmet Likestillings- og inkluderingsdepartementet forslag til endringer i barneloven. Barneperspektivet i foreldretvistene skulle styrkes. Departementet valgte å anvende begrepet «foreldretvister» istedenfor det ellers normalt brukte begrepet «barnefordelingssaker». Begrepet «tvist» ble ansett som et nøytralt begrep. «Foreldretvister» ville markere at det er foreldrene som var eiere av konflikten, ikke barna. Barna er ikke til fordeling. (Prop. 85 L (2012-2013) s.6).