Kvalitetskriterier i advokatarbeid

Kvalitetskriterier sett fra dommerperspektiv

Vi har spurt et utvalg norske dommere om hva slags kvalitetskriterier de vil legge vekt på, hvis en venn ba dem om hjelp med advokatvalg, eller hvis dommerne selv skulle komme til å trenge advokathjelp. De rådene vi fikk, kan krystalliseres ned i seks punkter ... som vi etter beste evne forsøker å leve opp til.

1. Relevant erfaring
Advokaten må ha erfaring fra det rettsområdet og den delen av det praktiske livet som saken gjelder. Det er ikke nok at advokaten vet alt om kjøpsrett, hvis saken gjelder en fartsbot eller et skattekrav.

2. Smidighet
En god advokat har evne og vilje til å bringe partene i dialog med hverandre, og til å forhandle frem et smidig forlik, hvis saken kan ligge til rette for det. Uansett om planen er å forlike saken eller prosedere den til doms, så vil det være en fordel med litt vennlighet og respekt, og et åpent sinn. Advokater som har en konfliktdrivende stil, skaper dårlig stemning både ved forhandlingsbordet og i retten. Advokatene er de eneste som alltid kan være helt sikre på å at en langdryg rettssak er bedre enn en som går fort.

3. Kritisk sans
En ukritisk advokat sier alt som faller ham inn (eller som klienten finner på), og overlater til dommeren å finne ut hva som er viktig. Det kan bli forferdelig dyrt for klienten, og forvir- rende for alle andre, når advokaten bruker like mye tid på de dårlige argumentene, som på de gode.

4. Formidlingsevne
En god advokat må også ha evne til å presentere saken på en klar og forståelig måte, uansett om han snakker til dommeren i retten, eller til motparten i forhandlinger. Det er ikke nok at advokaten vet alt; dommeren må også forstå litt når rettsmøtet er over.

5. Ledig kapasitet, og engasjement
Advokaten må også ha tid til å ta seg av saken på en forsvarlig måte. Det er ikke nok at saken vrimler av gode argumenter, hvis ikke advokaten tar seg tid til å finne dem og sette dem i system.

6. Fornuftige priser
Innsatsen må ikke bli uforholdsmessig dyr, sett i forhold til det klienten har å tape eller vinne. Dette betyr at timeprisen må være vettig, og at advokaten må ha ha evnen til å lage billige løsninger, over alt hvor det er mulig. Advokaten må ha vilje og evne til å sette klientens økonomi foran sin egen, når han velger hva det er fornuftig å gjøre med saken. Uansett hvor tilfredsstillende det er for advokaten å levere skreddersøm av høy klasse, blir det feil hvis det er konfeksjon klienten trenger.