Hvordan endre opplysninger i kjernejournal?

medical-appointment-doctor-healthcare-40568.jpeg

Hvilke personer som er en pasients nærmeste pårørende er regulert i pasient- og brukerrettighethetsloven § 1-3.   

Det er pasienten selv som skal bestemme hvilke personer som skal anses som de nærmeste pårørende. For det tilfelle at pasienten ikke er i stand til å opplyse om hvilke personer som står henne nærmest, så har loven ramset opp personer som skal anses som pasientens nærmeste pårørende.

I kronologisk rekkefølge, vil dette være ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten eller brukeren, barn over 18 år, foreldre eller andre som har foreldreansvaret, søsken over 18 år, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten eller brukeren nær, verg eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området.

Det er mulig å på forhånd oppgi hvilke personer som skal anses som de nærmeste pårørende. Dette registreres i kjernejournalen - en elektronisk journal som inneholder opplysninger om deg som helsepersonell har tilgang til. Gjennom helsenorge.no sine nettsider kan man laste ned et skjema, som man enkelt fyller ut og sender inn. Det er også mulig å registrere opplysninger ved å logge inn på nettsidene.

Skjemaet finner du her: 
https://helsenorge.no/SiteCollectionDocuments/KJ_skjema_egenregistrering_kontaktpersoner.pdf

Pasient- og brukerrettighethetsloven § 1-3:

"§ 1-3.Definisjoner

I loven her menes med

a. pasient: en person som henvender seg til helse- og omsorgstjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helse- ogomsorgstjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle;

b. pasientens og brukerens pårørende: den pasienten eller brukeren oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten eller brukeren er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten eller brukeren, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten eller brukeren, barn over 18 år, foreldre eller andre som har foreldreansvaret, søsken over 18 år, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten eller brukeren nær, verg eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området. Ved tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsever har den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten tilsvarende rettigheter som den nærmeste pårørende etter psykisk helsevernlove og loven her, dersom ikke særlige grunner taler mot dette.". 

Vi tilbyr 30 minutter gratis rådgivning

man-coffee-cup-pen.jpg

Lurer du på om du har en sak? Vil du vite hvilke regler som gjelder? Har du fått et brev du behøver hjelp til å tolke? Har du fått et vedtak i posten, og vet ikke hva du skal gjøre? Sliter du med gjeld? Eller har du bare generelle spørsmål?

Vi tilbyr 30 minutter gratis rådgivning innenfor de aller fleste rettsområder! 

Du kan ringe oss på telefon +47 48 89 04 41 eller sende oss e-post på af@advokatklaveness.no.
Vi besvarer spørsmål gjennom møter, telefon, e-post og Skype. Du velger selv hva du foretrekker.

Du binder deg ikke til å ta saken videre, og vi avslutter saken din hos oss når du ønsker det.

 

Nyhet: Samarbeid med Tyskland

pexels-photo-109629.jpeg

Etter et spennende besøk fra Tyskland har vi nå gleden av å meddele at vi har etablert et samarbeid med advokat/kanzlei Matthias Bergmann og hans team i Hamburg. Saker med tilknytning til flere lender er kompliserte, og et samarbeid over landegrensene gjør at vi kan tilby ekstra god kompetanse og kvalitet i arbeidet vi leverer.

Bergmann jobber utelukkende med saker som berører barn, og vil derfor samarbeide tett med advokatfullmektig Belinda Forssten. 

Regjeringen.no.

http://www.anwalt-kindschaftsrecht.de/

Klientene fikk bli i Norge

pexels-photo-534204.jpeg

Et ektefellepar fikk varsel om at politiet forberedte sak om utvisning etter utlendingsloven § 122 første ledd. Advokatfullmektig Belinda Forssten tok saken, og fikk fullt medhold. 

Ektefellene hadde bodd i Norge siden 90-tallet og hadde permanent oppholdstillatelse. De hadde felles barn boende hos seg. I 2017 ble ektefellene dømt for tyveri etter straffeloven 2005 §§ 322 og 321. På bakgrunn av de straffbare forholdene forberedte politiet sak om utvisning.

Politiet hadde feilaktig lagt til grunn at ektefellene kunne utvises av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet etter utlendingsloven § 122 første ledd. Politiet hevdet at det forelå personlige forhold som innebar en umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn.

Advokatfullmektig Forssten mente at politiet/UDI hadde vurdert saken basert på feil grunnlag. Utlendingsloven § 122 har i annet ledd unntak der utlendingen har varig oppholdsrett etter utlendingsloven § 115 eller har oppholdt seg 10 år i riket. Det må i slike tilfeller foreligge henholdsvis tungtveiende hensyn til offentlig orden eller sikkerhet som tilsier at utlendingene må utvises. 

I tillegg skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende hensyn i saken.

UDI konkluderte med at tyveriene var ikke slike «tungtveiende hensyn» som tilsa at ektefellene kunne bli utvist.

Tvist om eiendomsrett til katt - Klaveness AS fikk medhold

pexels-photo.jpg

Advokat Jørgen Klaveness AS v/ advokatfullmektig Anton Forssten vant nylig en sak i forliksrådet vedrørende eiendomsrett til en katt.

Våren 2017 ble en bengalsk katt oveført fra en dyrekarantene tilknyttet en flyplass, til et omplasseringshjem for dyr. Gjennom omplasseringshjemmet fikk katten en ny eier, denne eieren overtok katten og ga den et nytt hjem.

Kort tid etter at katten hadde fått ny eier, så ønsket den tidligere eieren å få katten tilbakeført til seg.

Den nye eieren ønsket å beholde katten, og tok kontakt med advokatfullmektig Forssten for å få hjelp med å bestride tilbakeføringskravet.

Dyr og løsøre

Dyr er levende vesener, og er for mange likestilt med mennesker. De aller fleste kjenner noen som har et kjæledyr som de er svært glade i. Dyr regnes imidlertid som løsøre i disse typer saker, og løsøre som er ervervet i god tro, kan som hovedregel ikke tilbakeføres. Dette følger av godtroerervervloven § 1.

Tidligere eier var uenig

Den tidligere eieren var ikke enig, og tok ut forliksklage mot den nye eieren for å få katten tilbakeført. Den tidligere eieren argumenterte med at siden katten hadde en chip, så kunne den nye eieren umulig ha vært i god tro da den ervervet katten fra omplasseringshjemmet.

Godtroerverv

Forliksrådet måtte ta stilling til hvorvidt den nye eieren var i god tro i henhold til godtroerervervloven § 1 ved overtakelsen av katten. Bestemmelsen lyder slik:

  1. «Blir en løsøreting solgt av den som sitter med tingen og får mottakeren den overlevert til seg i god tro, hindrer det ikke rettsvinning etter avtalen at avhenderen mangler rett til å rå over tingen. Det samme gjelder ved annen avhending mot vederlag, hva enten det er til eie, bruk eller pant.
  2. Mottakeren er i god tro når han ikke forstår at avhenderen mangler rett og heller ikke burde ha forstått det om han hadde vært så aktsom som det må kunne kreves etter forholdene ved avhendingen, tingens art og omstendighetene ellers.»

Forliksrådets dom

Forliksrådet fant det bevist at den gamle eieren hadde motatt flere oppfordringer og purringer for å kunne hente katten hjem. Videre at når disse fristene ble oversittet, ble eierskapet til katten fratatt da den ble overført til omplasseringshjemmet. Dermed måtte den nye eieren anses for å ha vært i god tro da katten ble hentet ut fra omplasseringshjemmet. Advokat Klaveness AS sin klient ble dermed kattens rettmessige eier.

Urimelig avtale mellom næringsdrivende - Klaveness AS fikk medhold

pexels-photo-327540.jpeg

Advokat Jørgen Klaveness AS v/ advokatfullmektig Anton Forssten vant i desember 2017 en sak i tingretten hvor spørsmålet var om en avtale mellom to næringsdrivende var urimelig.

Sommeren 2017 ble det inngått en avtale mellom de to næringsdrivende, hvor den nye driveren betalte 300.000 kr til den tidligere driveren. Det var uenighet om hva dette beløpet var betaling for.

Drift av virksomheten

Etter overtakelsen gikk virksomheten mye dårligere enn hva den tidligere driveren hadde forespeilet. Den nye driveren måtte etter hvert legge ned driften, og tok derfor kontakt med advokatfullmektig Anton Forssten for å få hjelp med å kreve pengene tilbakebetalt.

Tidligere driver var uenig

Den tidligere driveren var verken enig i at han hadde oversolgt bedriften eller i at pengene skulle tilbakebetales. Advokatfullmektig Forssten tok ut stevning for å få saken avgjort.

Avtalelovens ugyldighetsvilkår

Tingretten måtte ta stillng til hvorvidt avtalelovens ugyldighetsvilkår var oppfylt, særlig avtalelovens § 33. Av den følger det at:

«Selv om en viljeserklæring ellers maatte ansees for gyldig, binder den ikke den, som har avgit den, hvis det paa grund av omstændigheter, som forelaa, da den anden part fik kundskap om erklæringen, og som det maa antages, at han kjendte til, vilde stride mot redelighet eller god tro, om han gjorde erklæringe gjælende.»

Kort forklart var det avgjørende for spørsmålet om det var noen forhold ved virksomheten som den tidligere driveren burde ha informert den nye om ved avtaleinngåelsen, samt om det var i strid med redelighet og god tro å ikke gjøre den nye driveren kjent med disse forholdene.

Tingretten var enig

Tingretten var enig i at vilkårene i avtaleloven § 33 var oppfylt, og dermed at avtalen var ugyldig.

Den tidligere driveren ble dømt til å tilbakebetale mesteparten av det omstridte beløpet, samt sakskostnader til Adokvat Jørgen Klaveness AS sin klient.

Tidligere sosialklient må betale tilbake 126 226 kroner til NAV

Fredag 26. januar var Jørgen Klaveness forsvarer for en kvinne tiltalt for svindel mot NAV for sosialstønad. Han fikk beløpet redusert fra 319 000 kroner til 127 226 kroner, samt straffen fra 120 dager ubetinget fengsel til 30 dagers betinget. Les mer om saken her:

https://www.sa.no/…/tidligere-sosialklient-ma…/s/5-46-463522

Ny advokatfullmektig

27066925_952773464878813_396771527845021546_n (1).jpg

Nå utvider vi kompetansen på familie og barnerett!

Vi har ansatt Belinda Boothby Forssten som ny advokatfullmektig.

Belinda har skrevet master om begrepet "barnets beste" i saksbehandlingen av foreldretvister, og vi gleder oss til å jobbe sammen med henne.

Dersom du ønsker å avtale et møte med Belinda, ring til sentralbordet 21 39 60 70, eller send mail direkte til bf@advokatklaveness.no

Yngre advokater Østfold & Follo

Østfold og Follo krets er den sjette kretsen i Advokatforeningen som etablerer et eget styre for yngre advokater.

Yngre Advokater har som formål å fremme yngre medlemmers interesser og deltakelse i Advokatforeningens arbeid. Det nyvalgte styret består av advokat Marion Eriksrød Nordenhaug fra Advokatfirmaet Hammervoll Pind AS, advokatfullmektig Anton Forssten fra Advokat Jørgen Klaveness AS og Silja Dagenborg fra Ernst & Young Advokatfirma AS.

Nordenhaug, som er valgt som styreleder, sier at hun er glad for opprettelsen av et eget YA-styre i Østfold og Follo krets og at styret har som mål å arrangere et faglig treff med påfølgende sosialt arrangement allerede i løpet av høsten.

–Fremover ser vi for oss å fortsette med egne arrangementer rettet mot de yngre medlemmene, samtidig som vi vil tilstrebe at YA-styret skal fungere som et bindeledd mellom kretsens yngre medlemmer og de mer etablerte medlemmene.

Nordenhaug håper at YA kan bidra til at yngre advokater raskere blir kjent med andre advokater i kretsen, og til at Advokatforeningens arbeid blir enda mer tilgjengelig for de yngste advokatene.

I tillegg til Østfold og Follo krets, finnes Yngre Advokater i Oslo krets, Hordaland og Sogn og Fjordane krets, Sør-Rogaland krets, Trøndelag krets, Troms krets og Midt-Hålogaland krets.

https://www.advokatforeningen.no/aktuelt/Nyheter/2017/september/yngre-advokater-etablert-i-ostfold-og-follo-krets/

Internasjonal privatrett

pexels-photo-414916.jpeg

Når et saksforhold har tilknyktning til flere land, dukker det opp to spørsmål.  Det ene er hvilket lands domstol som kan / skal avgjøre saken. Det andre er hvilket lands rettssystem som skal gjelde. De reglene som styrer dette, kalles internasjonal privatrett eller rettsvalgsregler.

Hvert enkelt land har sine egne regler om dette. Domstolene benytter alltid sitt eget lands rettsvalgsregler. Derfor må man starte med å velge en domstol som etter sitt eget lands rettsvalgsregler har jurisdiksjon (domsmyndighet) over saken. Deretter vil denne domstolen ta stilling til hvilke andre regler som skal gjelde: Nasjonale eller utenlandske. Sagt med internasjonal privatrettslig terminologi: lex fori utpeker lex causae.

Det prinsippet som Norge og de fleste andre land legger til grunn, er at man skal bruke rettsreglene i det landet som har nærmest tilknytning til saken. Dette gjelder både lovregler og forskrifter og det man kaller ulovfestede regler.

 Globaliseringen har ført til at en stadig høyere andel av de spørsmålene som advokater jobber med, har tilknytning til flere land samtidig. Hvilke regler gjelder da?

Globaliseringen har ført til at en stadig høyere andel av de spørsmålene som advokater jobber med, har tilknytning til flere land samtidig. Hvilke regler gjelder da?

Tradisjonelt har norsk rettspraksis benyttet den individualiserende metode for å tilnærme seg spørsmål innenfor internasjonal privatrett. Fremgangsmåten er basert på den såkalte Irma Mignon- formelen, grunnlagt i RT. 1923 II s. 58. To norske skip, Irma og Mignon, kolliderte i engelsk farvann. Høyesterett kvalifiserte her  saksforholdet som erstatningsrettslig. Hovedregelen i erstatningsforhold er skadestedets rett, noe som utpekte engelsk rett. Høyesterett valgte imidlertid å gjøre unntak fra dette, og foretok i stedenfor en helhetsvurdering. Partene var norske, og norsk rett ble derfor utpekt. Siden har helhetsvurderinger vært et utgangspunkt i norsk rett ved avgjørelsen av spørsmålet med internasjonal karakter.

Denne fremgangsmåten er lite forutsigbar, og vil bidra til det man kaller forum shopping: At begge parter bruker ressurser på å finne ut hvilket lands rett som er best for dem, og så prøver å få saken inn der. Deretter må partene reise sak for å se om domstolene gir dem medhold. Et slikt system kan gi en stor fordel til den som er raskest til å ta saken inn for retten, og føre til høye kostnader i saker som kanskje egentlig hadde egnet seg best til å løses gjennom forhandlinger.

Irma Mignon- formelen er i dag fraveket i rettspraksis. Siden dommen om Bokhandleren i Kabul, RT 2009 s. 1537 og Krigsforbrryterdommen, RT. 2011 s. 531, har rettspraksis fulgt en fremgangsmåte lik EUs internasjonalprivatrettslige metode, og baserer seg på fastere tilknytningskriterier. Høyesterett uttalte, riktignok i et obiter dictum (en uttalelse som ikke er del av den konkrete begrunnelsen for en avgjørelse), at den individualiserende metode bare er et utgangspunkt, og at det må fravikes der det finnes fastere regler i form av lov eller sedvane. Også regler innenfor EU skal vektlegges tungt for å skape harmoni og forutsigbarhet. Hensyn til intern konsistens tilsier det samme. Hensynene til harmoni og forutsigbarhet står sterkt i internasjonal privatrett.

Også litteraturen har gitt føringer for at europeisk internasjonal privatrett er av stor betydning, og derfor må vektlegges tungt i Norge. Justisdepartementet har samtidig i en årrekke uttalt det samme, at EUs konvensjoner og forordninger må vektlegges.

Etter den Europeiske fremgangsmåten skal saksforholdet først kvalifiseres. Saksforholdet må subsumeres under det aktuelle rettsområdet, for eksempel barnerett. Kvalifikasjon er en forutsetning for å finne rett verneting og lovvalgsregler. Verneting skal siden utpekes. Domstollandets egne lovvalgsregler legges alltid til grunn. Lovvalgsreglene utpeker bakgrunnsretten. Bakgrunnsretten behøver ikke være norsk rett, slik at en norsk domstol kan bli tvungen å benytte et annet lands rett.

Lovvalgsreglene har kollisjonsrettslig virkning (ekte lovvalg), i motsetning til materiellrettslig lovvalg (uekte lovvalg). Reglene fortrenger alle andre lenders regler, også domstolens egne. Selv preseptoriske (tvingende) regler skal holdes utenfor. Dette kan reise spørsmål om det finnes regler som er av så stor betydning at de likevel må benyttes. Ordre public og internasjonalt preseptoriske regler kan, etter lex causae er utpekt, gripe inn. Dette er det imidlertid en svært snever adgang til, og reglene tolkes restriktivt. Ordre Public kan begrense bakgrunnsretten for å forhindre resultater som strider mot vår rettsfølelse. Internasjonalt preseptoriske regler må anvendes uansett bakgrunnsrett, fordi de er av åpenbart fundamental betydning.

Problemstillinger knyttet til den internasjonale privatretten er svært komplisert, og involverte er ofte i behov av profesjonell rådgivning. Våre dyktige og erfarne advokater hjelper deg gjerne. Kontakt oss på e-mail ew@graalum.no eller telefon +47 21 39 60 70.