Kjøring i påvirket tilstand

43126682_1128451510644340_1592389374446665728_o.jpg

Advokat Jørgen Klaveness AS v/ advokatfullmektig Anton Forssten fikk nylig medhold i Moss tingrett i en straffesak gjeldende kjøring i påvirket tilstand.

Klienten var blitt tiltalt for brudd på veitrafikkloven § 31, samt legemiddelloven § 31 annet ledd, jf. § 24 første ledd. Etter et trafikkuhell hvor klienten hadde kjørt ned et skilt, ble klienten tatt med til legevakta for å ta utvidet blodprøve. Det ble påvist forskjellige rusmidler i systemet, blant annet diazepam og amfetamin.

Klienten nektet for å ha brukt rusmidler, og forklarte for retten at han må ha blitt dopet ned. Tiltaltes forklaring kunne støttes av objektive bevis, og vitneforklaringer. Retten kom til at det forelå rimelig tvil om klienten faktisk var klar over at han inntok stoffene som ble påvist i blodprøvene. Han ble dermed frikjent for forholdene.

Viktige ting å få med seg fra denne saken:
1) Dersom du føler deg sliten eller sløv. Ikke kjør motorvogn. 
2) Følg med på din mat og drikke når du er ute på byen. 
3) Ta direkte kontakt med sykehuset/politiet dersom du mistenker at du er blitt dopet ned.

Gratis advokatvakt i Sarpsborg bibliotek

43000465_1127309097425248_379896776523513856_n.jpg

Velkommen til gratis advokatvakt i Sarpsborg bibliotek (Sandesundsveien 13, 1724, Sarpsborg) i dag fra kl. 17:00.
Advokatfullmektig Anton Forssten vil være på plass for å hjelpe dere. Tjenesten er gratis! Men du må forhåndspåmelde deg ved å ringe 69 11 60 70.

Du får best utbytte av møtet dersom du har forberedt deg godt
Skriv gjerne ned spørsmålene dine på forhånd. Lag også gjerne en oversikt over saken din der alle viktige hendelser er skrevet ned og datert i riktig rekkefølge. Ta med brev og dokumenter som du mener er viktige for saken din og sorter dem etter dato.

Utestengelse fra arbeidsplassen

42520847_2245861905647289_1556701958608257024_n.jpg

Advokat Jørgen Klaveness AS v/ advokatfullmektig Belinda Forssten fikk nylig medhold i Fredrikstad tingrett i arbeidsrettslig tvist. Forssten representerte arbeidstaker som reiste sak mot sin tidligere arbeidsgiver. Saken gjaldt betaling av lønn og feriepenger, samt erstatning etter ulovlig oppsigelse. Arbeidsgiver fremmet underveis i prosessen et motkrav om erstatning for kontraktbrudd.

Det sentrale spørsmålet i saken var om arbeidstakeren i realiteten ble sagt opp, eller om han sluttet å komme på jobb. Arbeidstaker anførte at han var blitt utestengt fra jobb, mens fra arbeidsgivers side var det anført at arbeidstaker aldri møtte på jobb, og at arbeidstaker urettmessig begynte i arbeid for et konkurrerende firma.

Det ble vist til at det etter rettspraksis er en høy terskel for å kunne konstatere at oppsigelse er skjedd gjennom handling fra arbeidsgiver. Om det foreligger en oppsigelse beror på en nærmere helhetsvurdering, hvor arbeidstaker har bevisbyrden.

Retten kom videre til at kommunikasjonen fra arbeidsgiver i denne saken var uheldig. Det tok en måned fra arbeidstakers siste arbeidsdag til det forelå skriftlig kommunikasjon fra arbeidsgiver. Arbeidstaker på sin side tok initiativ for å få avklart situasjonen ved å sende rekommanderte brev til arbeidsgiver.

Retten kom til at arbeidstaker var blitt utestengt fra jobb, og at oppsigelsen fra arbeidsgiver var ulovlig. Arbeidstaker ble tilkjent erstatning, lønn for overtid, feriepenger og saksomkostninger.

Når det gjaldt motkravet som ble fremmet av arbeidsgiver, så kom retten til at det var arbeidsgiver som brøt arbeidskontrakten slik at det ikke var grunnlag for å tilkjenne erstatning.

Viktig lærdom fra denne saken:

1. Dokumenter: Det er svært nyttig å sørge for at så mye som mulig blir dokumentert, i tilfelle det skulle bli en tvist senere. Ikke regn med at retten vil legge vitneutsagn til grunn for sine vurdringer.

2. Følg arbeidsmiljølovens krav: Som arbeidsgiver er det viktig å ha gode kunnskaper om arbeidsmiljølovens regler. Disse må følges slik at man ikke blir erstatningsansvarlig. Dette kan bli svært dyrt. Her bør man trå varsomt, og det er billigere å få hjelp til dette av advokat eller andre fagkyndige, enn å risikere å komme i ansvar og i tillegg betale sine egne og motpartens saksomkostninger.

3. Kommuniser: Mange konflikter oppstår som følge av dårlig kommunikasjon mellom partene. Sørg for å ta initiativ, og legg til rette for kommunikasjon. Dette gjelder både arbeidsgiver og arbeidstaker, men arbeidsgiver har lettere for å komme i ansvar for at kommunikasjonen er dårlig.

4. Betal de ansatte for overtid: Arbeidstakere krav på et overtidstillegg på minimum 40 % av avtalt lønn ved overtidsarbeid.

Styreansvar og kausjonsansvar i aksjeselskap

37561221_1067779273378231_1412260984378097664_n.jpg

Advokat Jørgen Klaveness AS v/ advokatfullmektig Anton Forssten fikk nylig medhold i Moss tingrett i en sak om styreansvar og kausjonsansvar i et aksjeselskap.

Forssten representerte de saksøkte. Etter en emisjon hadde saksøker blitt aksjonær og styreleder i selskapet. Senere ble det inngått en låneavtale mellom saksøker og selskapet, og i senere påtegning ble det garantert for rettidig tilbakebetaling. Alle aksjonærene skrev under på denne påtegningen. Saksøker gikk ut av selskapet noen måneder senere, og det oppsto uenighet om denne avtalen. Vedkommende mente at det gjennom påtegningen på låneavtalen ble avtalt at saksøker var kausjonist. Saksøker mente også at saksøkte var erstatningsansvarlig for selskapets drift gjennom styreansvaret i aksjeselskaper.

Kausjonsavtale:

Tingretten kom til at det ikke var inngått en kausjonsavtale. Det ble lagt vekt på at ordlyden var meget knapp, og at det da hadde formodningen mot seg at det var avtalt et betydelig økonomisk ansvar.

Retten fremhevet også at ingen av aksjonærene var enige om hva ordlyden innebar, at kausjonsansvaret ikke var nevnt i styreprotokollen fra styremøtet, og bakgrunnen for avtalen ellers.

Styreansvar, jf. aksjeloven § 17-1:

Moss tingrett konkluderte også med at det ikke forelå grunnlag for styreansvar, og dermed at Forsstens klienter ikke var erstatningsansvarlige.

Saksøker mente at saksøkte hadde tilbakeholdt opplysninger før emisjonen. Kravet vedkommende krevde erstattet gjaldt lånet til selskapet med renter, men dette kravet var ikke knyttet til aksjeinnskuddet i forbindelse med emisjonen. Da saksøkers aksjer var kjøpt tilbake for samme beløp som aksjeinnskuddet, og det ikke var knyttet vilkår til emisjonen om at han skulle yte lån til selskapet, kom retten til at det ikke var årsakssammenheng med den påstått tilbakeholdte informasjonen og beløpet saksøker krevde erstattet.

Retten kom også til at det ikke var tilbakeholdt opplysninger før kreditten ble utbetalt til selskapet.

Ingen av de saksøkte kunne holdes erstatningsansvarlig for driften etter at saksøker gikk ut av selskapet, og retten konkluderte med full frifinnelse

Tre viktige ting å få med seg fra denne saken:

(1) Pass deg for å skrive under på avtaler som ikke er kvalitetssikret. I dette tilfellet gikk det bra, men det hadde vært enda bedre å unngå hele saken. Måten å gjøre det er å lese alt det som står med liten skrift, og snakke med en advokat om nødvendig - heller før enn siden.

(2) Ta det alvorlig hvis du ser tegn på at en som du har forretninger med, noen ganger ikke spiller med 100% rene kort. Kanskje det ikke er deg det går ut over akkurat når du oppdager det. Men du kan aldri regne med at en forretning skal gå bra, hvis ikke de som du jobber sammen med er lojale.

(3) Selv om det kan være vanskelig å få andre dømt til erstatning for uforsvarlig drift, så betyr ikke det at det er risikofritt å fortsette driften av et selskap etter at egenkapitalen er tapt. Kommer du i en situasjon hvor andre risikerer å tape penger på det du gjør, så søk fagkyndig hjelp om hvordan du skal få gjort tapene så små som mulig, og holde deg selv utenfor ansvar. Her har praksis blitt svært mye strengere de siste årene.

Eiendomsrett til katt

En tvist om eiendomsrett til katt ble nylig brakt inn for Heggen og Frøland tingrett. Advokatfullmektig Anton Forssten var prosessfullmektig for saksøkte, og fikk medhold.

Saksøker og hennes samboer ferierte i Thailand i 2016. Da saksøker kom tilbake fra ferien, ble katten satt i karantene. Katten skulle være i karantene i 120 dager, men saksøker betalte aldri for oppholdet, og fikk derfor ikke ta med seg katten når katten ble frigitt. Den ble derfor værende på karantenestasjonen, og for å unngå avlivning ble den etterhvert overført til et omplasseringshjem.

Saksøkte kjøpte katten fra omplasseringshjemmet, i april 2017. I juni 2017 henvendte saksøker seg til karantenestasjonen og krevde katten utlevert. Da hadde altså katten vært omplassert i omtrent to måneder. Saken ble behandlet i Østfold forliksråd, hvor saksøkte fikk medhold.

Saksøker brakte så saken inn for Heggen og Frøland tingrett , med påstand om å fortsatt være eier av katten, og at den derfor skulle utleveres til henne.

GODTROERVERV
Dyr er rettslig sett å anse som løsøre. Godtroervervloven (ekstl.) kom derfor til anvendelse. Det rettslige grunnlaget for tvistespørsmålet var dens § 1:

§ 1.1. Blir en løsøreting solgt av den som sitter med tingen og får mottakeren den overlevert til seg i god tro, hindrer det ikke rettsvinning etter avtalen at avhenderen mangler rett til å rå over tingen. Det samme gjelder ved annen avhending mot vederlag, hva enten det er til eie, bruk eller pant.
2. Mottakeren er i god tro når han ikke forstår at avhenderen mangler rett og heller ikke burde ha forstått det om han hadde vært så aktsom som det må kunne kreves etter forholdene ved avhendingen, tingens art og omstendighetene ellers.

Spørsmålet retten måtte ta stilling til var om saksøkte var i god tro da hun kjøpte katten med hensyn til omplasseringshjemmets rett til å selge katten til henne. Det stilles krav om aktsom god tro, jf. § 1 nr. 2.

RETTENS DOM
Tingretten la til grunn at saksøkte hadde foretatt tilstrekkelig undersøkelser av kattens forhistorie og tidligere eierforhold ved at hun spurte omplasseringshjemmet om kattens bakgrunn før hun kjøpte den. Retten vektla også at det ikke var andre omstendigheter som tilsa at omplasseringshjemmet ikke kunne råde over katten, samt formålet med slike omplasseringshjem – å omplassere dyr som trenger hjelp.

Retten konkluderte derfor med at saksøkte var i god tro. Saksøkte hadde dermed eiendomsretten til katten.

Advokatenhjelperdeg.no

Advokat Jørgen Klaveness svarer på lesernes spørsmål på nettsiden Advokatenhjelperdeg.no. Her finner du et utvalg av spørsmål og svar (klikk på den blå lenken for å se svarene):

Økonomi:

Har ikke blitt fakturert på flere år
Spørsmål:

“Vi, og 14 andre i et nytt sameie har ikke blitt fakturert for gulvvarme og varmtvann i løpet av to-tre år. Vi har ikke vært registrert som abonnenter. En stor leverandør har altså ikke skikkelig oversikt eller kvalitetssikring på sitt kunderegister. Vi mener at vi ikke skal ta (hele) belastningen for leverandørens "rot". En leverandør av denne størrelsen bør ha et stort ansvar for å fakturere i rett tid. Hvilke muligheter / rettigheter har vi i denne saken?”

Oppholdstillatelse ved å investere i Norge

Spørsmål:

“Jeg vil spørre at kan man få oppholdstillatelse i Norge hvis han investerer i Norge eller blir medeier i et firma i Norge?“

Lånetaker som ikke betaler

Spørsmål:

“Min kone hadde lån med sin tidligere ektemann for ca.15 år tilbake i tid. Hun var/er kausjonist og har fått lønnstrekk, og har hatt dette trekket i snart tre år. Er det slik at lånetaker (tidligere ektemann) kan springe fra alt ansvar i en slik sak? Selv om han er i full jobb?“

Dårlig økonomistyring i russebuss

Spørsmål:

“Russebuss unnlater å fremlegge månedlig regnskap (kontoutskr. og utlegg) til bussens medlemmer. Nå fortsetter de også å bruke penger de ikke har, opparbeider seg videre gjeld og fortsetter å kreve penger av alle på bussen hvor egne månedlige innbetalinger som er gjort skulle dekke alt dette. Kontrakt i forhold til månedlige overføringer er innfridd av en selv, men nå fortsetter de å be om penger for alt det samme som var inkludert i månedsinnbetaling. Nekter å betale mer da de har brutt kontrakt. Kan de saksøke en?“

Har du et spørsmål? Ta kontakt med oss, eller send inn ditt spørsmål til Advokatenhjelperdeg.no her.

Hvordan endre opplysninger i kjernejournal?

medical-appointment-doctor-healthcare-40568.jpeg

Hvilke personer som er en pasients nærmeste pårørende er regulert i pasient- og brukerrettighethetsloven § 1-3.   

Det er pasienten selv som skal bestemme hvilke personer som skal anses som de nærmeste pårørende. For det tilfelle at pasienten ikke er i stand til å opplyse om hvilke personer som står henne nærmest, så har loven ramset opp personer som skal anses som pasientens nærmeste pårørende.

I kronologisk rekkefølge, vil dette være ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten eller brukeren, barn over 18 år, foreldre eller andre som har foreldreansvaret, søsken over 18 år, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten eller brukeren nær, verg eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området.

Det er mulig å på forhånd oppgi hvilke personer som skal anses som de nærmeste pårørende. Dette registreres i kjernejournalen - en elektronisk journal som inneholder opplysninger om deg som helsepersonell har tilgang til. Gjennom helsenorge.no sine nettsider kan man laste ned et skjema, som man enkelt fyller ut og sender inn. Det er også mulig å registrere opplysninger ved å logge inn på nettsidene.

Skjemaet finner du her: 
https://helsenorge.no/SiteCollectionDocuments/KJ_skjema_egenregistrering_kontaktpersoner.pdf

Pasient- og brukerrettighethetsloven § 1-3:

"§ 1-3.Definisjoner

I loven her menes med

a. pasient: en person som henvender seg til helse- og omsorgstjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helse- ogomsorgstjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle;

b. pasientens og brukerens pårørende: den pasienten eller brukeren oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten eller brukeren er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten eller brukeren, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten eller brukeren, barn over 18 år, foreldre eller andre som har foreldreansvaret, søsken over 18 år, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten eller brukeren nær, verg eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området. Ved tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsever har den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten tilsvarende rettigheter som den nærmeste pårørende etter psykisk helsevernlove og loven her, dersom ikke særlige grunner taler mot dette.". 

Vi tilbyr 30 minutter gratis rådgivning

man-coffee-cup-pen.jpg

Lurer du på om du har en sak? Vil du vite hvilke regler som gjelder? Har du fått et brev du behøver hjelp til å tolke? Har du fått et vedtak i posten, og vet ikke hva du skal gjøre? Sliter du med gjeld? Eller har du bare generelle spørsmål?

Vi tilbyr 30 minutter gratis rådgivning innenfor de aller fleste rettsområder! 

Du kan ringe oss på telefon +47 48 89 04 41 eller sende oss e-post på af@advokatklaveness.no.
Vi besvarer spørsmål gjennom møter, telefon, e-post og Skype. Du velger selv hva du foretrekker.

Du binder deg ikke til å ta saken videre, og vi avslutter saken din hos oss når du ønsker det.

 

Nyhet: Samarbeid med Tyskland

pexels-photo-109629.jpeg

Etter et spennende besøk fra Tyskland har vi nå gleden av å meddele at vi har etablert et samarbeid med advokat/kanzlei Matthias Bergmann og hans team i Hamburg. Saker med tilknytning til flere lender er kompliserte, og et samarbeid over landegrensene gjør at vi kan tilby ekstra god kompetanse og kvalitet i arbeidet vi leverer.

Bergmann jobber utelukkende med saker som berører barn, og vil derfor samarbeide tett med advokatfullmektig Belinda Forssten. 

Regjeringen.no.

http://www.anwalt-kindschaftsrecht.de/

Klientene fikk bli i Norge

pexels-photo-534204.jpeg

Et ektefellepar fikk varsel om at politiet forberedte sak om utvisning etter utlendingsloven § 122 første ledd. Advokatfullmektig Belinda Forssten tok saken, og fikk fullt medhold. 

Ektefellene hadde bodd i Norge siden 90-tallet og hadde permanent oppholdstillatelse. De hadde felles barn boende hos seg. I 2017 ble ektefellene dømt for tyveri etter straffeloven 2005 §§ 322 og 321. På bakgrunn av de straffbare forholdene forberedte politiet sak om utvisning.

Politiet hadde feilaktig lagt til grunn at ektefellene kunne utvises av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet etter utlendingsloven § 122 første ledd. Politiet hevdet at det forelå personlige forhold som innebar en umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn.

Advokatfullmektig Forssten mente at politiet/UDI hadde vurdert saken basert på feil grunnlag. Utlendingsloven § 122 har i annet ledd unntak der utlendingen har varig oppholdsrett etter utlendingsloven § 115 eller har oppholdt seg 10 år i riket. Det må i slike tilfeller foreligge henholdsvis tungtveiende hensyn til offentlig orden eller sikkerhet som tilsier at utlendingene må utvises. 

I tillegg skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende hensyn i saken.

UDI konkluderte med at tyveriene var ikke slike «tungtveiende hensyn» som tilsa at ektefellene kunne bli utvist.