Klage på vedtak fra NAV

backpack-black-and-white-black-and-white-1457684.jpg

De fleste vedtak Nav fatter kan påklages, jf. folketrygdloven § 21-12 og forvaltningsloven § 28. Dette innebærer at saken skal prøves på nytt av et organ som er overordnet det som har truffet vedtaket. For eksempel vil et avslag på krav om arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, dagpenger, sykepenger og stønader kunne klages på. Det samme gjelder vedtak fra Nav om at du skal tilbakebetale mottatte ytelser.

 

Fri rettshjelp

Det kan være til hjelp å engasjere en advokat når du skal klage på et vedtak fra Nav. Advokathjelp kan imidlertid være dyrt, og derfor er det viktig å finne ut om du har rett til fri rettshjelp. Fri rettshjelp omfatter både fritt rettsråd og fri sakførsel.

Fritt rettsråd er veiledning og hjelp i juridiske spørsmål som går utenfor domstolene. Det kan innvilges i klagesaker etter folketrygdloven § 21-12 dersom klageren har inntekt og formue under nærmere bestemte grenser. Nå, i april 2019, er inntektsgrensen kr 246 000,- for enslige og kr 369 000,- for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen er kr 100 000,-. For ektefeller og andre med felles økonomi skal inntekt og formue legges sammen, slik at hvis for eksempel den ene ektefellen har kr 50 000 i formue og den andre har kr 60 000 i formue, er grensen overskredet.

Det kan unntaksvis innvilges fritt rettsråd selv om det økonomiske vilkåret ikke er oppfylt hvis kostnadene blir betydelige i forhold til klagerens økonomiske situasjon.

Fritt rettsråd er den aktuelle formen for fri rettshjelp i klagesaker mot Nav. Kostnader i forbindelse med sakstypene nevnt innledningsvis vil være mulige å få dekket gjennom fri rettshjelp.

Fri sakførsel er rettshjelp i saker som går for domstolene. Dette er aktuelt dersom en klage på vedtak fra Nav har vært gjennom forvaltningen og skal videre til Trygderetten eller de alminnelige domstolene. Da kan fri sakførsel innvilges dersom klageren er under de overnevnte økonomiske grensene, eller hvis utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til klagerens økonomiske situasjon. Det innvilges likevel ikke fri sakførsel hvis det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden.

Søknader om fri rettshjelp behandles som regel av fylkesmannen. Ved innvilgning begrenses den frie rettshjelpen normalt til et visst antall timer. Klager vil da måtte dekke eventuelle overstigende timer som advokaten bruker på saken. Vi kan veilede og hjelpe deg med å søke om fri rettshjelp.

 

Hvilke sakstyper mot Nav kan vi hjelpe deg med

Vi har mye erfaring med klagesaker mot Nav, og kan bistå deg i de fleste sakstypene hvor vedtak er fattet på grunnlag av folketrygdloven: stønader, dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller vedtak om tilbakebetaling av mottatte ytelser. Dersom du har et slikt vedtak til ugunst for deg som du ønsker å klage på, kan du ta kontakt med oss. Vi vil gjøre vårt beste for å hjelpe deg.

Prosessen i sivile saker

arm-wrestling-bar-betting-4417.jpg

En sivil tvist er en uenighet mellom private parter om deres rettigheter og forpliktelser, og tvisten er ikke av strafferettslig karakter. Typiske tvister kan være nabotvister, erstatningssaker, familiesaker og arbeidssaker.

 

Forsøk på minnelig løsning, forlik

Sivile saker reguleres av tvisteloven (tvl.). Ofte er den beste løsningen at partene blir enige om en løsning – de inngår forlik - slik at de løser konflikten på egenhånd uten å bringe den inn for domstolene. Tvisteloven statuerer derfor noen plikter for partene som skal bidra til dette.

Den ene part skal sende et skriftlig varsel til den andre hvor han opplyser om hvilke krav han fremmer, samt grunnlaget for kravet. Den andre part skal også få en oppfordring til å ta stilling til dette innen rimelig tid, jf. tvisteloven § 5-2. Dette varselet kalles ofte prosessvarsel.

Bevisene som påberopes skal også identifiseres overfor motparten, jf. § 5-3. Dette gjelder både bevis som er til favør og disfavør for parten. Dette er begrunnet i hensynet til kontradiksjon, som innebærer at motparten skal kunne vareta sine interesser og imøtegå saksøkers påstander og argumenter.

På bakgrunn av dette plikter partene å forsøke å løse tvisten i minnelighet, jf. § 5-4. Denne plikten gjennom hele behandlingen av tvisten.

 

Behandling i forliksrådet

Hvis partene ikke løser tvisten i minnelighet tas det rettslige skritt. Hovedregelen er at alle saker skal behandles i forliksrådet før de eventuelt behandles i tingretten. Dette er fordi behandling i forliksrådet er billigere og mer tidseffektivt enn behandling i domstolene.

Forliksrådet behandler i utgangspunktet tvister om formuesverdier. Det er likevel unntak for noen saker fordi behandling i forliksrådet ikke anses som hensiktsmessig. Dette gjelder blant annet familiesaker, unntatt saker som bare gjelder økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd eller reisekostnader ved samvær, jf. § 6-2. Det er også unntak fra behandling i forliksrådet blant annet hvis tvistesummen er over 125 000 kr og partene har vært bistått av advokat. Dette er fordi det da er lite sannsynlig at forlik vil inngås.

For å anlegge sak for forliksrådet skal det utarbeides en forliksklage, jf. § 6-3. Dette er et rettslig skritt som avbryter foreldelsesfristen. Motparten skal etter dette utarbeide et tilsvar innen en normalfrist på to uker. Etter dette skal partene i møte til behandling av saken, jf. § 6-5. Dette er i hovedsak en mekling mellom partene hvor de skal få fremstille sitt syn på saken.

Forliksrådet kan videre innstille saken hvis det er lite sannsynlig at videre behandling vil føre noe sted, og partene har også mulighet til å kreve innstilling etter tre timer, jf. § 6-11.

Forliksrådet har en begrenset adgang til å avsi dom. Partene må ha blitt enige om at dom skal avsies, og hvis tvistesummen er under 125 000 kr er det tilstrekkelig at en av partene krever dom, jf. § 6-10. Mangefult grunnlag kan likevel avskjære kompetansen til å avsi dom. En eventuell dom kan overprøves ved at det sendes inn stevning.

 

Behandling i domstolene

Førsteinstans i domstolene etter behandling i forliksrådet er tingretten. I noen tilfeller er det imidlertid lagmannsretten, for eksempel i trygderettssaker.

Saksforberedelse

Krav til en stevning fremgår av tvisteloven § 9-2. Kort sagt skal den redegjøre for sakens parter, hvilke rettsregler saksøker bygger kravet på og påstand om hvilket domsresultat som kreves. I stevningen skal det også redegjøres for bevis du vil føre.

Domstolene forkynner stevningen hvis vilkårene er oppfylt, og da får saksøkte en frist til å sende tilsvar, jf. § 9-3. Hvis tilsvar ikke gis innen fristen, kan det avsies en fraværsdom, jf. § 16-10.

Planmøte

Det avholdes planmøte mellom partenes advokater og dommeren etter at stevning og tilsvar er inngitt, jf. § 9-4. Der avklares mange praktiske spørsmål om saksgangen. Hvor omfattende saksgangen blir avhenger av blant annet av om saken skal gå etter reglene om allmennprosess (tvisteloven kapittel 9) eller småkravsprosess (tvisteloven kapittel 10).

Reglene om småkravsprosess gjelder i hovedsak saker med tvistesum på under 125 000 kr, samt saker som ikke gjelder formuesverdier hvis anvendelse av disse reglene er hensiktsmessige og partene ikke motsetter seg behandling etter disse reglene, jf. § 10-1. Når disse reglene anvendes begrenses ressursene og dermed kostnadene ved å gjennomføre en rettssak, slik at det ikke skal koste for mye å føre saken for domstolene.

Særbestemmelser for visse sakstyper

For noen sakstyper er det særbestemmelser for saksbehandlingen etter planmøtet. Dette gjelder for eksempel saker etter barneloven. Dette er for å forsøke å komme frem til en minnelig løsning før hovedforhandling.

Partene kan også avtale rettsmekling underveis. De får da mulighet til å møte med en rettsmekler og forsøke å inngå forlik. Det berammes hovedforhandling om partene ønsker det eller mekling ikke fører frem.

Før hovedforhandling skal partene inngi sluttinnlegg som redegjør kort for deres synspunkter om jussen og faktum, og bevisene som ønskes ført skal fremlegges. Etter dette er det som hovedregel ikke mulig å fremme nye bevis eller påstandsgrunnlag.

Hovedforhandling

Dommeren begynner med å kort innlede saken. Deretter skal saksøker, eventuelt vedkommendes advokat, redegjøre for sakens faktum i et innledningsforedrag. Her skal også påberopte bevis gjennomgås.

Partsforklaring

Etter innledningsforedragene skal partene avgi sine partsforklaringer. Deretter får partens advokat foreta en utspørring av sin klient, og så får motpartens advokat stille oppfølgingsspørsmål. Dommeren kan også stille spørsmål til partene og vitner.

Vitneforklaring

Vitner skal høres etter at partsforklaringene er gjennomført.

Etter dette er bevisførselen ferdig, og da holder partene sine prosedyrer. Advokatene redegjør der for hva som er gjeldende rett, hvorfor deres klients oppfatning av faktum må legges til grunn, og det legges ned påstand.

Etter prosedyrene kan det gis korte tilleggsbemerkningen kalt replikk og duplikk. Replikk er bemerkninger saksøkers advokat fremsetter til saksøktes prosedyre, mens duplikk er saksøktes bemerkninger til replikken.

Til slutt erklærer dommeren retten for hevet. Etter noe tid avsies dommen.

Anke

Det er mulighet for å anke dommen innen en viss frist for videre behandling i lagmannsretten, eventuelt til Høyesterett hvis lagmannsretten er førsteinstans. Visse vilkår må være oppfylt for at saken skal tas inn.

Om dommen ikke ankes, eller ikke tas inn av lagmannsretten eller Høyesterett, er den rettskraftig. Den kan da tvangsfullbyrdes.

 

Den internasjonale migrasjonsdagen

Den internasjonale migrasjonsdagen

Fattigdom, arbeidsledighet, klimaendringer, krig og konflikt er alle faktorer som kan forårsake at mennesker migrerer, dvs. å flytte på seg fra et sted til et annet med hensikt å bosette seg. Migrasjon kan altså ha økonomiske, sosiale, politiske og miljømessige årsaker, og motivasjonen for å migrere kan skyldes forhold både det stedet man migrerer fra og det man migrerer til.

FNs generalforsamling opprettet den internasjonale migrasjonsdagen i 2000. På samme dato i 1990 vedtok FN en lov om beskyttelse av alle migrantarbeidere, som er bakgrunnen for dagen.

Kilde: https://www.fn.no/…/Kale…/Den-internasjonale-migrasjonsdagen

Lurt av bruktbilselger fra Fredrikstad

car-buying-car-key-car-purchase-97079.jpg

Skal du selge bil? VENT med å signere salgsmeldingen til du har garanti for oppgjøret.

Husk på at noen selgere opererer med falske kvitteringer, som får det til å se ut som om de har overført penger til deg. Vent til du har pengene i hånden, eller ser dem på egen bankkonto, eller til du får bekreftelse direkte fra kjøperens bank på at pengene vil bli sendt.

https://www.sa.no/…/lene-cecilie-40-fra-askim…/s/5-46-611709

Skriv samboerkontrakt!

adult-affection-blur-612936.jpg

Altfor ofte opplever vi at våre klienter ikke har skrevet samboerkontrakt med sin nåværende eller sin tidligere samboer. Dette kan sette deg eller den andre parten i en kjedelig situasjon.

Som et utgangspunkt tar samboere med seg det de eier ut av et samlivsbrudd. Samboere stiller ikke likt som ektefeller. Ekteskapsloven regulerer forholdet mellom ektefeller, men noe tilsvarende finnes ikke for samboere. Samboere kan omfattes av ulike regler runt om i lovverket, som sameieloven og hustandsfellesskapsloven. Vi opplever derimot at dette generelt er et uregulert område som er gjenstand for usikkerhet og konflikt for mange.

Uten samboerkontrakt kan det ved et samlivsbrudd oppstå konflikter om hvem som eier bilen, boligen eller innbo, samt hvem som eventuelt ansvarer for gjeld tilknyttet til disse.

Også under samlivet kan det oppstå konflikter, for eksempel om hvem som skal betale for hva, og hvor mye.

Det er ingen formkrav knyttet til samboerkontrakter. Men for å unngå at kontrakten byr på tvil, kan det være lurt å ta kontakt med en advokat slik at samboerkontrakten er tydelig og konsis.

Ta gjerne kontakt med oss, så hjelper vi dere med å skrive en samboerkontrakt raskt og enkelt. Den beste tiden å skrive en slik kontrakt, er mens man fortsatt er gode venner og har tro på fremtiden.

Den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinne

46768218_10155821725156905_7766957598967857152_n.png

I dag er den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner.

 25. november skal rette søkelys mot vold mot kvinner som globalt problem, og noe som finner sted i alle samfunn og kulturer. Vold mot kvinner er aldri noen privatsak, men et samfunnsproblem som rammer millioner av kvinner og setter utvikling av alle samfunn tilbake.

Fakta om vold mot kvinner

35 prosent av alle kvinner i verden vil oppleve vold. I noen områder gjelder det imidlertid så mange som 7 av 10 kvinner.

Over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt

Opptil 50 prosent av alle seksuelle overgrep skjer mot jenter under 16 år

250 millioner av dagens kvinner ble giftet bort før de fylte 15 år

200 millioner av dagens kvinner har blitt utsatt for kjønnslemlestelse

 

Kilde: https://www.fn.no/Om-FN/FN-dager/Kalender/Internasjonal-dag-for-avskaffelse-av-vold-mot-kvinner

FNs internasjonale barnedag - 20. november

children-cute-excited-225017.jpg

Til alle verdens barn, gratulerer med dagen!

FNs internasjonale barnedag markeres den 20. november hvert år for å promotere internasjonal samhandling og bevisstgjøre barn over hele verden om deres rettigheter. Hovedemålet er å forbedre velferden til verdens barn.

Dagen markerer jubileet for Barnekonvensjonen. Den trådte i kraft i 1990, og er den menneskerettighetskonvensjonen som flest land har skrevet under på.

Dette er noen av rettighetene som er omtalt i Barnekonvensjonen:

Alle barn er født frie og er like mye verdt.

Alle barn har rett til et navn og en nasjonalitet.

Alle barn har rett til beskyttelse.

Alle barn har rett til best mulig helsehjelp og nok mat og drikke.

Alle barn har rett til å bli hørt og bli tatt hensyn til.

Alle barn har rett til å gå på skole.

Alle barn har rett til lek, fritid og hvile.

Alle barn har de samme rettigheten

Kilde: https://www.fn.no/Om-FN/FN-dager/Kalender/FNs-internasjonale-barnedag